Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Aarsberetning for Havikens hjem og skole for lappebørn - Namsos 1915-16

Vore egne

Dersom nogen ikke har omsorg for sine egne - han har fornegtet troen og er værre end en vantro. (1 Tim. 5, 8.)
Arbeidet blandt de norske finner eller lapper er et arbeide blandt vore egne. Saa ofte blev det sagt naar talen var om missionsarbeidet i hedningeland: Nei. det vil jeg ikke være med paa; vi fører jo penge og arbeidskraft ut av landet, og det har vi ikke raad til. Vi har hedninger nok i vort eget land. La os ofre penge og arbeide der. Det ligger os nærmeste. Saa ofte var jo denne tale kun skalkeskjul, en nem maate at komme sig unda, slippe bort fra offerpligten.

Men der laa ofte ogsaa nogen sandhet i den tale. Det er og blir aldrig ret at kaste sig slik op i arbeidet for fremmede, at man glemmer sine egne. Det ene bør gjøres og det andet ikke forsømmes.

Imidlertid gjør man rigtignok i almindelighet den erfaring, at de folk, som ofrer og arbeider for hedningemissionen, de er ogsaa de paalideligste støtter for alt kristelig arbeide blandt vore egne.

Finne- eller lappemissionen er som al anden indremission et arbeide blandt vore egne.

Lapperne er vore egne landsmænd og har fra umindelige tider bodd her i landet. Men vi har ikke altid gjort vor pligt mot dette folk. Tvertimot, vi har grund til at mindes synder og forsømmelser av forskjellig slags.

I den senere tid synes vort folk at ha faat noget mere syn paa denne sin forsømmelse. Og der er et betydningsfullt arbeide oppe, kristelig og socialt, til gavn for lapperne. Dette arbeide maa kunne gjøre krav paa en stor og almen tilslutning. Baade kristelige, humane og nationale hensyn trækker i den retning. Ja, det arbeide vil jeg støtte, sa en militærchef til mig, jeg talte med ham om lappe-skolen i Haviken det har altid ærgret mig, at de lappiske soldater som regel taler og skriver svensk. De lappiske barn fra Norge har nemlig i stor utstrækning maattet ty til lappeskolerne i Sverige. Det fandt hin officer at være uværdig for os. Og deri er vel mange enig med ham.

Skolen og skolehjemmet i Haviken har nu i 7 aar virket for de smaa blandt fjeldfolket inden Trondhjems stifts og Søndre Helgelands grænser. Det er et arbeide blandt vore egne, som vi som kristne ifølge det apostoliske ord ikke kan undlate at ha omsorg for, uten at fornegte troen.

Om skolen og skolehjemmets virksomhet i sidste aar har bestyrerinden, frk. Hostvedt, avgit følgende

Beretning

Syvende kursus ved Havikens hjem og skole for lappebarn er avsluttet. Skolen har iaar hat flere elever end noget aar før, nemlig ialt 27, hvorav to dog snart forlot skolen.

Guttene:

  1. Martin Stinerbom, Meråker, f.9.7.1900
  2. Gustav Kant, Meldalen, f. 2.7.1903.
  3. Albert Elsvand, Høilandet, f. 27.2.1903.
  4. Krist. Andersen, Meråker, f. 23.4.1904.
  5. Nils Thomasen, Hatfjelldalen, f. 10.5.1902.
  6. Lars Marsfjeld, Grong, f. 1906.
  7. Ole Marsfjeld, Grong, f. 1904.
  8. Morten Johnsen, Kolvereid, f. 13.9.1898.
  9. Bendik Andersen, Bindalen, f. 5.7.1903.
  10. Jakob Thomas Larsen, Kolvereid, f. 19.1.1904.
  11. Gustav Johnsen Berg, Tjøtø, f. 7.3.06.
  12. Kristian Johnsen, Tjøtø, f. 7.2.04.
  13. Nils Pedersen, Hatfjelldalen, f. 18.3.04.
  14. Joh. Johnsen Vesterfjell, Vefsen, f. 1906.

Jentene:

  1. Anna Josefine Andersen, Bindalen, f. 6.8.06.
  2. Anna Marie Johnsen, Tjøtø, f. 10.10.01.
  3. Juliane Johnsen, Vefsen, f. 1904.
  4. Anna Kristine Vesterfjeld, Vefsen, f. 7.1.02.
  5. Marie Eliasen, Snaasen.
  6. Lisbet Johnsen, Kolvereid, f. 4.5.04.
  7. Marie Thomasen, Hatfj.dalen, f. 10.7.00.
  8. Elen Eliasen, Snaasen, f. 11.11.01.
  9. Hilda Barok, Meråker, f. 10.7.02.
  10. Anna Stinerbom, Meråker, 29.10.03.
  11. Sigrid Marsfjeld, Grong, f. 30.5.01

Av disse er 4 begyndt paa skolen iaar, nemlig Ole og Lars Marsfjeld, Marie Eliasen og Johan Johnsen Vesterfjeld.

Skoleaaret begyndte 13de januar og sluttet 27de mai med aarsprøve og 28de med avslutningsfest. Ved aarsprøven blev barna eksaminert i de forskjellige fag, dog ikke alle, da dagen blev os for kort. Styret var som vanlig tilstede og endel andre. Dagen derpaa, søndag, var vi samlet til fest. Mange folk var samlet i det deilige vaarveir og det blev et koselig samvær. Forfang m. fl. talte for os.

Nu var da tiden til at tænke paa hjemreisen fra skolen atter kommet. Mandag reiste allerede de fleste, og tirsdag kunde vi se den sidste flok avsted. 4 barn forlot skolen for sidste gang som elever: Morten Johnsen, Martin Stinerbom, Marie Thomasen og Sigrid Marsfjeld. Disse blev konfirmert sammen med barna i Namsos. Samtidig blev den ene konfirmant, Morten Johnsen, døpt. Det var en sjelden høitidelig begivenhet. Det var hans eget ønske at bli døpt og konfirmert. Jeg er forvisset om at det ikke var for skikkens skyld han gik gjennem dette. Det er en gut med meget god forstand, og jeg er viss paa at det ogsaa er hans oprigtige ønske og vilje at bruke den til det gode. Ogsaa han, omendskjønt han ikke er mer end 17 aar, har nok forstaaelsen av at én av sig selv ikke magter noget til gavn for mennesker og til ære for Gud, derfor var det hans ønske at træde i nært samfund med ham som er kraftkilden.

Naar nu elevantallet har været saa stort som iaar, har det selvsagt gaat meget til livets ophold. Husmoren har maattet bruke al sin omtanke for at faa tilfredsstillet de mange krav som gjør sig gjældende i en husholdning. Men det har nu gaat godt, saa vi alle har hat det nødtørftige til enhver tid. Som rimelig kan være i slike tider, har det været svært litet av gaver in natura iaar. Ellers om aarene har skolen pleiet at faa poteter, men iaar har det jo ikke været tale om den ting. Det værste av alt er at vi har faat mindre kjøt end vanlig. Kjøttet er jo ogsaa svært dyrt, og som følge derav har ikke lapperne set sig istand til at skaffe os meget av den vare. Og at kjøpe kjøt i noget større kvantum til en saa stor husholdning, vilde blit en kostbar affære. Derfor har vi maattet være nøisomme i kjøtveien iaar.

Efter elevantallet er skolebygningen liten. Et av gutteværelsene, som har været vanskelig at bruke, fordi der ikke har været ovn der, har iaar maattet benyttes. Men vi fik en prægtig parafinovn der som varmet tilstrækkelig. Saa værelserne har nu været fyldt til sidste plads iaar. Men vi glæder os ved tanken paa at flokken muligens blir delt i den nærmeste fremtid.

Hvorvidt denne fordeling kan begynde allerede fra førstk. høst av, beror nu paa om lapperne indmelder barna sine. Bestemmelsen er altsaa den at de mindste skal ha sin undervisning før jul, og de større efter jul. Hvis nu dette vil lykkes, er del naturligvis en stor fremgang for skolen. Som skolen nu er, er det vanskelig for ikke at si umulig at faa tak paa hver enkelt, og gi hjælpen der hvor den trænges bedst. Man er jo henvist til at ha mange partier i samme klasse. I regning for eksempel har jeg mattet ha optil 5 partier. Det har ikke været mulig at faa slaat dem mere sammen, da de er paa høist forskjellige kundskapstrin.

Hvad sundhetstilstanden angaar maa den siges at ha været bra. En forkjølelsesepidemi fra begyndelsen av aaret ser det ut til ikke er at undgaa. Man maa jo tænke paa de lange og besværlige reiser som de stakkars barn maa foreta, og ofte i stygveir. Dette ved siden av deres ofte daarlige huse gjør jo at forandringen blir svært stor for dem. Og slike bratte overgange virker nu sjelden heldig hverken paa voksne eller barn. Heldigvis har ikke forkjølelsen været særlig ondartet dette aar.

Ogsaa iaar har vi kunnet glæde os ved at folk baade i byen og paa landet har været elskværdige og snille mot skolen og barna. Og vi er alle paa skolen taknemlige først mot Gud som styrer alt saa viselig, dernæst mot mennesker som gjør sit til at arbeidet kan bli godt for os. Vi vil fremdeles haabe paa Guds og menneskers hjælp, saa vore kjære lappebarn maatte faa en skole der blev til rik velsignelse for dem.

Magna Hostvedt.


Om utbyttet av hjemmets og skolens arbeide uttales i en redaktionsartikel i "Namdalens folkeblad" umiddelbart efter aarsprøven:

Lappeskolen i Haviken

er nu færdig med kurset som begyndte straks efter nytaar.

Lørdag holdtes kundskapsprøve ved sekretær Forfang, Trondhjem. Og det er glædelig at erfare, hvilke fremskridt barna har gjort paa den forholdsvis korte tid, ja det er bemerkelsesværdig, hvad disse smaa fra fjeldet har kunnet bringe det til. Det vidner om dygtig og godt arbeide fra lærerpersonalets side og om interesse, flid og mottagelighet fra barnas side.

Barna blev prøvet i kristendomskundskap, regning, hoderegning og løsning av endel praktiske opgaver paa vægtavlen, geografi, Norges-geografi, læsning og analyse. De flinkeste hadde skrevet stiler. Prøven medtok 4 timer, og tiden tillot ikke at behandle flere fag.

Timen i kristendomskundskap var en baade hyggelig og interessant time for dem som hadde anledning til at være tilstede. I de andre fag var de ogsaa flink, endel meget flink.

De skriftlige arbeider var pene, og endel stiler var meget gode.

Og pikernes fremlagte haandarbeider var utført med en finhet og nøiagtighet som var rent forbausende.

Det er selvsagt at alle maatte være tilfreds med et saa godt og vakkert resultat, som ofte maa savnes der hvor grund er til at vente mere. Barna paa lappeskolen gir et særdeles godt indtryk. Deres opdragelse og maate at være paa i det hele kunde tjene som eksempel paa barn i kulturcentrer.

Det er en god skole. Og resultaterne i disse aar, skolen har arbeidet, viser at skolehjemmet i Haviken har gjort en stor og god gjerning.

Som ifjor saa har ogsaa iaar frk. Hostvedt fra Jarlsberg været skolens bestyrerinde, og frk. Ruth Iversen fra Stjørdalen været hjælpelærerinde (haandgjerningslærerinde).

Skolen har ogsaa iaar hat den fordel og glæde at ha fru Vist som husmor, hendes dygtighet og økonomiske sans har kommet vel med i en tid som denne. Som pike har hun hat en god hjælp i Katrine Evensen Oksdøl, en dygtig og snil tjenerinde.

Nu er da skolebarna reist, eller de reiser hver til sit hjem i fjeldet til forældrene og renflokkene sine i den fagre sommer i den friske høifjeldsnatur, til sine sorger og sine glæder, og alle skolens venner ledsager dem med varme bønner og de bedste ønsker om alt godt baade for dem og deres forældre i de kommende dage, mest om at de saalangt hver enkelt av dem er kommen maa bevare de indtryk de har faat om og det hjerteforhold de er kommet i til den store barneven Jesus Kristus den kjære frelser.

Av eleverne er iaar 4 konfirmert. 2 gutter og 2 piker. Provst Rambech har læst med dem til konfirmationsforberedelse, og de blev konfirmert i Namsos kirke 14de mai; en av gutterne blev da ogsaa døpt. Det var en gripende begivenhet det.

Nu søndag eftermiddag holdtes da avslutningsfest paa skolehjemmet. Mange av skolens venner baade fra landet og byen var møtt frem, lokalerne var fuld. Skolens bestyrerinde ønsket velkommen og holdt en tale, hvori vegt blev lagt paa at menneskehjertet skal være Guds tempel, og at det gjælder om at dette tempel smykkes for Gud.

Saa talte Forfang (i tilslutning til og som en videre utvikling av det som var sagt) over Efes. 4, 30: «Bedrøver ikke Guds Helligaand, han som I har faat til indsegl til forløsningens dag.«

Efterpaa bares om traktering med kaffe og hvetebrød.

Senere var ordet frit. Konrad Hustad ledet i bøn for barna som nu skulde forlate skolen og gaa ut i livets farer og fristelser.

Fru Gjerp talte ogsaa varmt om at søke Jesus.

O. C. Dahl opfordret til at yde et offer til skolens sak. Det blev gjort, og der indkom det vakre beløp av 100 kr.

Kirkesanger Rian var møtt frem med sit sangkor, som hygget og glædet med flere vakre sangnummer.

Forfang frembar atter en tak til skolens personale og til lokalkomiteen for trofast, godt arbeide, og saa en tak til alle fremmøtte og alle skolens venner for interesse, kjærlighet og støtte.

Dahl frembar en tak til hovedstyret. Han bad Forfang bringe en hilsen til lappeemissær Pedersen, som har ofret sit liv for lappernes sak og som nu ligger paa sykeleiet i Trondhjem.
Provst Rambech avsluttet saa den hyggelige sammenkomst med en opbyggelig tale og bøn.

Saa farvel. Og man skiltes i den fagre, lyse, solrike vaarkveld med Herrens signing over virket.

* * *

Vi tror, at Havikens hjem og skole for 1appebarn har en stor opgave blandt fjeldfolket inden det distrikt, hvorfra de søkes. Vi har ogsaa den glæde at merke, at de mere forstandige blandt lapperne mere og mere faar syn for hjemmets og skolens betydning. Mange uttalelser fra foreldrene tyder paa dette. Søkningen er stadig blit større. Og skolen ønskes fortsat.

Vi henstiller indtrængende til skolens venner i fjeld, bygd og by, til lapper og bumænd om fremdeles at støtte dette arbeide. Hvis vi faar den fornødne støtte av det offentlige og av private, vilde vi saa gjerne utvide skolen, faa en bedre klasseinddeling og indføre forskjellige forbedringer. Men vi trykkes av dyrtiden og har vanskelig for at naa længer med de midler, som nu staar til vor raadighet.

I de sidste uker har skolens venner latt bidragene flyte saa rikelig, at vi ogsaa iaar har den glæde at avslutte regnskapet med litt overskud. Det saa en tid mørkt ut i saa maate. Hjertelig tak!

En særlig tak til lokalkomiteen i Namsos, til husbestyrerinden, til lærerinden, assistenten og tjenestepiken. Her er nedlagt en sum av trofast og godt arbeide.

Gud være tak for alt!

Trondhjem, i styret for indremissionskredsen, 24de juli 1916.

K. Petersen. O. Klykken. H. Stabell. Jon Kvande.
H. Svebak. H. Strand. Audun Berg.


Ekstrakt av regnskapet for Havikens hjem og skole for lappebarn 1915-16.

Indtægt
1. Kassabeholdning fra f. aar         389.22
2. Bidrag av Finnefonde 600.00  
3. Renter    61.60  
4. Frivillige gaver   3994.10  
  5044.92

Utgift.

1. Lønninger 1089.74
2. Husleie og ved 750.00
3. Bespisningen 1942.98
4. Internatet 218.33
5. Skolen 79.48
6. Doktor og medicin 152.55
7. Reiseutgifter 83.75
8. Trykning, porto, telefon 85.85
9. Diverse 292.83
10. Beholdning, overskud 349.41
  5044.92

T.hjem 20de juli 1916. A. Forfang, p.t. kasserer

Regnskapet er revidert av skolebest. A. Grevskott


Reglement for «Skolehjemmet for lappebarn»

§ 1. Skolehjemmets opgave er at gi barnene en kristelig opdragelse, meddele dem de fornødne kundskaper og at vænne dem til orden, renlighet, flid og arbeidsomhet.
§ 2. Lærere, tjenere og barn betragtes som lemmer av en familie og har alle at bestræbe sig for at gjøre hverandre samværet saa hyggelig som mulig.
§ 3. Kl. 7 om morgenen blir det ringet med skolens klokke. Alle barn staar da op, vasker sig, gjør sine senge istand og koster efter tur sit værelse.
§ 4. Kl. 8 ringes der til frokost. To av pikebarnene hjælper til hver dag under maaltiderne, steller i kjøkkenet, bærer ind maten og opvarter ved bordet. Morgenandagt holdes efter frokosten.
§ 5. Undervisningen holdes efter den antagne timeplan fra kl. 1/2 9 - 1 1/2. Kl. 11 holdes et længere frikvarter. Barnene faar da et stykke smørrebrød. Kl. 1 1/2 spises middag.
§ 6. I fritiden fra kl. 1-3 skal to av guttene efter tur bære ind den fornødne ved til skolens forskjellige rum, medens som nævnt to av pikebarnene steller i kjøkkenet. De øvrige er fri og faar da bruke tiden til lek ute eller inde.
§ 7. Kl. 5 spises mellemmat. Ettermiddagen til lekselæsning. kl. 7 spises til aftens. Dagen avslutes med andagt. Sengetid kl. 9.


Samisk skolehistorie 1