Artikkel i boka Samisk skolehistorie 4. Davvi Girji 2010.

Bertil Johansen:

– Internatstyrer, skolesjef, samisk- og finsklærer

Fortalt til Svein Lund

Bertil Johansen
(Foto: Basia Głowacka)

Bertil Johansen er født i 1943 i Rovaniemi i Finland. Han er vokst opp i Rovaniemi, Oulu, Karasjok og Lakselv, og har gått framhaldsskole i Billefjord, gymnas i Alta og lærerskole i Tromsø. Seinere har han tatt videreutdanning i finsk.

Bertil Johansen var lærer i Børselv i Porsanger 1965–69, fra da har han bodd i Sørøysund/Hammerfest, der han har vært lærer og skolesjef.

– Mor mi kom fra Kemi i Finland, far min fra Boftsa i Tana. De første åra mine bodde vi i Finland. Rett etter krigen flytta vi til Karasjok, da far fikk jobb på et sagbruk der. Mor hadde finsk som morsmål, mens far snakka både finsk, samisk og norsk. Derfor blei finsk hjemmespråket vårt. Blant ungene i Karasjok gikk det på samisk, som derfor var det andre språket jeg lærte.

Skolegang i Karasjok og Porsanger

Norsk kunne jeg lite av da jeg begynte på skolen i Karasjok i 1950. Folkeskolen i Karasjok var ennå ikke gjenreist, så de første par åra gikk vi på skole i den gamle kirka, som var det eneste bygget på Karasjok kirkested som ikke blei brent under krigen. Så gikk vi et år i lokala til Den samiske folkehøgskolen, før den nye grunnskolen sto ferdig og vi flytta dit. I Karasjok hadde jeg Anna Mørk som lærer så lenge jeg var der. Hun måtte jo undervise på norsk, men brukte samisk overfor enkeltelever når det trengtes. Blant elevene blei det mest snakka samisk. Jeg husker at de få elevene som ikke kunne samisk kunne bli erta av de andre ungene for det, særlig om de var flinke på skolen.

Anna Mørk i midlertidig husvære i Karasjok etter krigen. Det bodde hun i alle fall fra sommeren 1945 og ut 1946.
(Foto: Finnmarkskontoret / (Finnmarksbiblioteket)

Far min døde da jeg var 7 år, og etter noen år gifta mor mi seg igjen – også denne gang med en kven fra Tana. Han var rutebilsjåfør og vi flytta da til Lakselv, der han hadde jobb. Så resten av folkeskolen gikk jeg i Lakselv. Der hørte vi bare norsk fra lærerne. Vi hadde Helmer Mikkelsen som lærer. Han kunne finsk, men brukte det aldri som vi hørte. Vi elevene snakka derimot mye finsk oss i mellom.

Dengang var det ikke framhaldsskole i Lakselv, men derimot i Billefjord. Så da bar det dit. Etterpå tok jeg realskole og gymnas i Alta og lærerskolen i Tromsø.

Lærer i Børselv

– Som nybakt lærer kom jeg til Børselv i 1965. Innafor skolekretsen blei det snakka både samisk og finsk, og jeg brukte begge disse språka når jeg snakka med folk i bygda. Blant de eldre i Børselv gikk det mest på finsk. Det var fortsatt unger som snakka finsk her, men norsken var allerede begynt å dominere. Fra Leirpollen og utover snakka de derimot samisk.

Styrer på skolen var Johan Stålsett, han kunne finsk men ikke samisk. På skolen måtte lærerne bare bruke norsk. Men vi hørte aldri noe om at elevene ikke fikk snakke samisk eller finsk.

Børselv skole, 2007
(Foto: Svein Lund)

Til Rypefjord

I Børselv blei jeg kjent med Solveig, som var husmor på internatet der. Vi gifta oss og i 1969 flytta vi til Rypefjord. Der var det da to internat. Jeg fikk jobb som internatstyrer på barneskoleinternatet, Rypefjord internat, som var kommunalt. Solveig fikk jobb som husmor på ungdomsskoleinternatet, Fjordtun internat, som var statsinternat. Slik var det fram til 1978. Da blei Rypefjord internat lagt ned, og de få barneskoleelevene som fortsatt bodde på internat blei flytta over på Fjordtun. Dette var i drift fram til 1985 og blei lagt ned da skolen i Hønseby blei bygd. Da jeg begynte som internatstyrer hadde vi ennå ikke egne nattevakter, vi som arbeida på internatet måtte sove der på skift.

Jeg arbeida som lærer til 1988, da blei jeg skolesjef i Sørøysund. Da Sørøysund blei slått sammen med Hammerfest kommune, blei jeg etatsjef for oppvekst og kultur i Hammerfest, en stilling jeg hadde til 2000. Da gikk jeg tilbake til skolen, og var lærer og rådgiver de siste åra til jeg gikk av med pensjon i 2004.

Finsk og samisk i skolen

– Etter at vi kom til Rypefjord har det ikke vært samisktalende unger på internatet der. Det har også vært forholdsvis lite spørsmål etter samisk og finsk i skolen.

Ei tid hadde jeg undervisning i finsk som andrespråk med to elever. Mora var fra Finland, og snakka finsk med ungene hjemme og ville gjerne de skulle utvikle språket. Ungene var riktig flinke, jeg husker de blei intervjua av Sveriges Radio på finsk.

På Fjordtun skole har det noen år blitt gitt samisk som valgfag. Valgfag blir organisert på skolen, og skolekontoret hadde derfor ikke noe med det å gjøre. Heller ikke som etatsjef hadde jeg med samiskundervisninga å gjøre, det blei organisert på et lavere plan. Samisklærer på Fjordtun var Svein Bårdsen fra Kvalsund. Et år hadde han studiepermisjon og studerte samisk, og da var jeg vikar for han.

Da jeg i 2000 gikk tilbake til skolen, hadde kommunen fått spørsmål om vi kunne gi samiskundervisning i Akkarfjord på Sørøya. Der er en familie som har helårsreindrift og de hadde et barn på denne skolen. De ville ha samisk til denne eleven, og da ville også de andre elevene lære språket. Siden vi ikke hadde noen annen som var villig å ta på seg dette, så tok jeg det, og i fire år dro jeg med lokalbåten ut til Akkarfjord en dag i uka. Det var 5 elever i starten, seinere redusert til 4. Nå har jeg ingen formell utdanning i samisk og er ikke flink til å skrive språket, men jeg måtte bare forsøke så godt jeg kunne. Vi satsa mest på det muntlige. Av læremidler brukte vi bl.a. Berit Johnskarengs bøker Boađe mu mielde og Sárá ja su ustibat. Vi hadde også Margarethe Wiigs gamle tospråklige ABC. Ellers laga vi mye sjøl. Etter det har man ikke klart å få tak i samisklærer, men jeg vet at den mora som ønska samiskundervisning har hatt noen timer i skolen.

Flere artikler fra Samisk skolehistorie 4