Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005.

Chr. Brygfjeld:

Klage over samisk lærer

Skoledirektør Christen Brygfjeld (Foto utlånt av Fylkesmannen i Finnmark)

Christen Andreas Brygfjeld (1863-1952) var oppvokst i Hemnes på Helgeland. Han gikk lærerskole i Tromsø og var lærer i Rognsund i Alta fra 1884 til 1918 og i Lebesby til 1922, da han blei skoledirektør i Finnmark. Som skoledirektør var han en konsekvent forsvarer av fornorskingspolitikken og kom med svært negative uttalelser om samefolket generelt og med hatske angrep på dem som motarbeida fornorskinga. Dette brevet til departementet er skrevet like før Brygfjeld gikk av som skoledirektør i 1933. Den omtalte Hans Baukop var fra Baukop i Porsanger og var lærer i Polmak i mange år. Han er omtalt i Jon Ole Andersens fortelling fra Polmak skole rett etter krigen. Dette brevet har vi funnet i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet. Vi har ennå ikke klart å oppdrive det forslag til skoleplan for Polmak som det er vist til i brevet. Dersom vi finner denne vil vi også legge denne ut her.

Lærer Hans Baukop med sin familie (Foto utlånt av Aage Solbakk)

Fra
Skoledirektøren i Finnmark
J. nr. 7, 386/1933

Kirke- og Undervisningsdepartementet

I det jeg vedlagt sender forslag til skoleplan for Polmak folkeskoler vil jeg tillate mig å henlede departementets opmerksomhet på de til samme plan av lærer Hans Baukop innledede bemerkninger vedkommende norskundervisningen, som skolestyret har vedtatt og antas ment som råd og vink for norskundervisningen i Polmak folkeskoler.

Som det av disse bemerkninger fremgår vil samisk bli hovedmål i skolen. Oplæringen i norsk vil bli omtrent umuliggjort hvis hr. Baukops og skolestyrets anvisning skal følges. Det er visstnok så, at befolkningen i Polmak har sin sterkeste både åndelige og kulturelle påvirkning av sine slektninger og pårørende på den annen side av grensen, men jeg finner dog ikke at der er noen grunn for skolestyret til å sette sig ut over skolelovens bestemmelse om at undervisningen skal foregå i det norske språk og med samisk som hjelpespråk. Polmak har også søkt å gardere sig mot all norskpåvirkning i og utenfor skolen ved å ansette samiske lærere. Jeg var klar over det uheldige heri, men loven gav skolestyret medhold, og jeg kunde således ikke hindre at de blev ansatt. Den ene av disse er all right. Han retter sig fullstendig efter lovens bestemmelse, men det gjør ikke hr. Baukop. Selv enkelte som holder strengt på samisk både som talespråk og skriftspråk finner dog at hr. Baukops reaksjon mot norske er altfor sterk og er begynt å innse, at hvis det skal fortsette på den måte vil Polmak bli isolert og befolkningen satt ut av konkurransen med nordmennene. Men det bryr de sig sannsynligvis ikke så meget om, for det kan være mulig at de føler sig tiltrukket av sine slektninger og stammefrender på den annen side grensen.

Førenn jeg foretar noe videre i denne sak ønsker jeg gjerne å få høre departementets mening om hvorvidt hr. Baukops råd og vink vedkommende norskundervisningen bør inntas i skoleplanen eller ikke.

Det er også en annen ting jeg vil nevne med det samme.

Jeg har tidligere hevdet at forsåvidt salmeboken skal benyttes som lærebok i folkeskolen bør Landstads reviderte salmebok benyttes. Den er også innført i de fleste folkeskoler selv om menigheten benytter gamle Landstad i kirken. Jeg har en viss grunn til å tro at i allfall hr. Baukop benytter den samiske salmebok også i skolen.

Ennu en ting vil jeg her nevne med det samme.

Kan ikke departementet nu sørge for å avlive det gamle puggverket Pontoppidans Forklaring? Den er visstnok gått mere og mere av bruk, men jeg synes nu det kan være på tide å tilbakekalle godkjennelsen av denne bok som lærebok for folkeskolen.

Finnmark skoledirektørkontor den 17.februar 1933.

Chr. Brygfjeld

Innhold i Samisk skolehistorie 1